Innledning

Selvskryt: Sesongen 2023 var jeg i mitt livs form, med pers på alle distanser jeg løp, og medaljer i alle mesterskap jeg stilte opp i (selv om jeg innser at lagbronse i EM terrengløp som ikke-tellende løper er ganske komisk). 

Alt for mye grumsete vann har rent i elva siden den tid. Jeg har lenge prøvd å stable meg selv og et “comeback” på beina, men feilet. Et par gode stup, men i grunt vann. 

Etter å ha lest Naiv. Super av Erlend Loe, har jeg blitt påvirket til å lage lister. Her er en liste over konkurranser i 2024 og 2025:

• Holmenkollstafetten 2024
• Kanada Rundt, 5 km gateløp (med stressreaksjon grad 1 i femur → sesongen ferdig) 
• Lunkefjell opp og ned, EBD 30 år
• Holmenkollstafetten 2025
• Mjøsen Trail 10k
• Bygdøymila (31:25)
• Valencia 10k DNS

Som de fleste skjønner er dette et ganske trist sorti for en som hadde ambisjoner om å overgå 2023. De siste to åra har jeg tidvis vært i super (generell) form, og tidvis har beina vært brukbare. Det har derimot ikke vært mye overlapp. 

Det er ingen voldsom overlapp nå heller, men søndag 15. februar ser det omsider ut til at jeg klarer å komme meg til startstreken igjen, i et løp som “teller” (les: ikke lokalt småløp, stafett, eller arrangert av meg selv). For å sette de siste fire ukene i litt kontekst, så er det greit med litt...

Bakgrunnsinformasjon – siste halvdel av 2025

Etter å ha krasjet legg/akilles på våren, så fikk jeg en god restart i juni og løp gradvis mer og fortere; fra 40 km med kun jogg til 70 km med innslag av litt raskere løping. Svært tålmodig, men fortsatt med signaler fra kroppen at det har blitt trent (løpt) “nok”. 

På Bygdøymila i oktober var jeg i brukbar form, og hadde god formstigning utover november. Så fikk jeg vondt i fettputa under forfoten (av for hissige tåhev..?), fikk ei uke uten løping, og i opptrappinga etter dette var jeg for offensiv. Først uheldig, så udyktig. Muskulaturen i låra streika, og jeg måtte ta en kort timeout med null/redusert løping og mindre/lettere trening generelt. 

Det er altså grunnlaget jeg hadde når jeg gikk inn i disse fire siste ukene. Litt ruskete, men likevel forsvarlig å prøve å få et løp ut av. Håper det forklarer litt mer av hvorfor jeg trener som jeg gjør. 

De siste fire ukene – spille med de korta jeg har

Det er altså ganske stor forskjell på hvordan jeg skulle ønske jeg trente i en drømmesituasjon og hvordan jeg har trent nå. Så ikke bli lurt til å tro at dette er “optimalt” på noen måte. Det vil også gjenspeiles i resultatet, som ikke vil være i nærheten av hva jeg kunne løpt i toppform. 

Målet er først og fremst startstreken; å være “back in the game” og få et ærlig svar på hvor god jeg er. Hvis jeg skal tippe en tid, så blir det 14:20, men målet er å ta persen på 14:12, fra Drammen i april 2023 (jeg har 13:56 på bane i 2020). Løypa er rask, men man får ingenting gratis; det er noen bakker og noen svinger, deriblant en u-sving halvveis. 

Nok forbehold, slik har jeg trent:

Som navnet tilsier på tirsdagens økt, så reduserer jeg stigningen og øker farten for hvert drag. Den “bratte” stigningen gir høy fysiologisk belastning uten tilsvarende høy mekanisk belastning, altså litt “gratis jobbing” i starten. Flatløpinga mot slutten gir høyere hastighet og mer spesifisitet. Jeg har brukt denne økta mye selv (med litt mer dragtid), og den har blitt en gjenganger hos mange av dem jeg trener, med et typisk volum fra 6x4 til  6x6 min. 

Lørdag ønsket jeg å utfordre skjebnen med en mer spesifikk økt, som er et absolutt minimumskrav om jeg skal konkurrere. Økta ga meg mye, og de 4 x 500 i 10/5k-fart var sårt tiltrengt. Leggene ble mer enn stive nok.

Dagene mellom ble fylt med rolig langrenn, basistrening og løping med LEVER UP-systemet for å kunne løpe litt mer og raskere på halvvonde bein. Kapasiteten ble vedlikeholdt (eller økt) med tre effektive sykkelintervaller. To klassiske “gule” (moderate) økter og torsdagens økt hvor jeg tar i omtrent det jeg klarer siste halvdel. Jeg har gjort denne økta mye, og føler effekten er svært god

Poenget med 40/20-intervaller er at man kombinerer arbeid på svært høy intensitet med mikropauser. I disse korte pausene rekker muskulaturen å restituere seg en del, mens hjertefrekvensen og oksygenopptaket holder seg høyt gjennom hele serien med drag. Kort fortalt får jeg da flere minutter på svært høy intensitet på en “billig” måte. 

La oss se på noen treningsprinsipper: “Uke 2” var bygd på samme mal for å ha kontroll på treningsbelastningen. Progresjonen, i både form og belastning er synlig i litt høyere fart på løpsøktene og noen ekstra watt på sykkelen. Variasjon og individuell tilpasning er det vel få som kan ta meg på, men det skorter naturligvis på spesifisitet. Lørdag ble jeg både sliten og stiv i leggene, så det var fint å gradvis starte med nedtrappingen. 

De to siste ukene gikk over i en slags “formtopping”. Det er (veldig) lenge siden forrige konkurranse, og lenge til neste, så jeg ønsker å ha overskudd og lette bein av to årsaker; prestere så godt som mulig på løpet, og ha en “deload” for å kunne være fresh og trene best mulig i ukene som kommer. 

Nest siste uke reduserte jeg den alternative treninga til et “minimum” av det som kreves for å ikke tape form. Formen og overskuddet ble gradvis bedre, og responsen og viljen til å ta i ble større. Beina var ikke all verden, men jeg kom meg gjennom løpinga på et vis, godt hjulpet av LEVER. Den siste lørdagen skulle jeg gjerne løpt ute eller på Bislett, men det var “snøstorm” og Bislett Indoor, og mølla var nok et greit alternativ likevel. 

Jeg har også gjort noen superlette halvvarme økter, for å ha et minimum av treningsstimuli når treninga ellers var sterkt redusert.

Den siste uka ønsket jeg å få et lite svar på hvordan formen var, og gjennomførte en laktatprofil (uten VO2maks etterpå) på Olympiatoppen, slik som jeg har gjort en haug av ganger før. Resultatet ble 18,5 km/t (på 1,75 % stigning), som er det samme som jeg hadde i høst, da jeg skrev denne artikkelen, og estimerte at det tilsvarte 29:42 på 10 km. 

Jeg tror det er et nivå som tilsvarer 14:14 på 5 km.

Det er der jeg er nå, på flyet ned til Nice. Håper det var litt lærerikt og litt underholdende, og litt mer spennende at jeg poster dette før løpet, enn etter.

For det er jo lett å være etterpåklok...!

Resultat og konklusjon

Postes på Strava etter løpet