Den fjerde typen løgn

“Det finnes tre typer løgner: løgn, forbannet løgn – og statistikk.”

Mark Twain populariserte dette sitatet, og jeg velger å tilføye testresultater som en fjerde løgn.

Presisering av testprotokoll og terminologi

Laktatprofil er gjennomført som 5 min trappetrinn med økende hastighet på tredemølle med 1,75 % stigning. Dette er erfaringsmessig rundt 1 km/t tyngre enn flatt. Skulle gjerne målt på 0 %, men OLT gjør det på 1 grad (= 1,75 %) så da har det blitt sånn og jeg har ikke orka å bytte til flatt. Maksimalt oksygenopptak testes på 5,3% stigning (3 grader).

For en grundigere gjennomgang av hva som bestemmer prestasjon og ulike begreper leser du denne artikkelen.

Sammenheng mellom VO2maks og 10 km prestasjon

Selv om det maksimale oksygenopptaket kun er én av faktorene som bestemmer prestasjon, så er det den viktigste enkeltfaktoren, og setter et slags tak for hvor fort du kan løpe. For meg har det vært brukbar sammenheng i det store bildet, samtidig som det er åpenbart at det ikke var kun 3 ml/kg/min høyere oksygenopptak som tok meg fra 30:44 til 28:38 (alt annet likt hadde det nok krevdes minst 10, ikke 3). Det har altså vært flere faktorer inne i bildet, slik som løpsøkonomi og utnyttingsgrad.

Sakset fra egen masteroppgave:

I en stor heterogen gruppe (V̇O2maks = 54,8–81,6 ml·kg·min-1) fant Costill, Thomason, og Roberts (1973) en nær perfekt korrelasjon (-0,91) mellom V̇O2maks og løpsprestasjon på 10 miles (~16,1 km). Derimot er korrelasjonen mellom V̇O2maks og løpsprestasjon svak, når spredningen i V̇O2maks er lav (Conley & Krahenbuhl, 1980; Sjodin & Svedenhag, 1985), slik som det ofte er hos utøvere på samme høye nivå. Spredningen i prestasjon kan da være et resultat av ulikheter i utnyttelsesgrad, løpsøkonomi, eller anaerob kapasitet. Dog er det verdt å bemerke at en korrelasjon alltid vil nærme seg null, når spredningen på variablene reduseres.

Sammenheng mellom VO2maks og terskelfart

Derfor vil det være fornuftig å se på sammenhengen mellom V02maks og terskelfart også. Ikke overraskende er det en brukbar sammenheng her også, siden terskelfart avhenger av V02maks, løpsøkonomi og utnyttingsgraden (på terskel).

Samtidig viser det seg at det er en del spredning i det øvre sjiktet her. Det er nok fordi jeg har trent ulikt: noen ganger mye alternativt og lite løp (høy VO2maks og lav terskelfart), noen ganger motsatt, og noen ganger mye av begge (relativt sett)!

Sammenheng mellom terskelfart og 10 km prestasjon

Terskelfarten er av den grunn en bedre predikator for løpsprestasjon. "Det eneste" man ikke får med i ligninga er dumt, men enkelt sagt; "evnen til å pushe over terskel" (utnyttingsgraden i en konkurranse og anaerob kapasitet), og selvfølgelig disponering og ytre forhold som spiller inn på slutt-tiden den aktuelle dagen.

Dagens gulrot

Jeg tar med meg 29:42 i dag(...). Jeg mente før testen og på Bygdøymila at jeg er rundt 1 min bak eget toppnivå, og det virker å stemme ganske bra. Veien til sub 29 kan være ganske kort, mens det nok vil ta lenger tid til 28:30...!

Husk at jeg tester på 1,75 % stigning, og på en kalibrert mølle (ganske strenge greier).
Terskelfarten på testen har da vært rundt 2,0 km/t bak konkurransefarten på 10 km. Kanskje den bare ville vært 1,0 km/t bak på flat mølle.

Etter et par hundre laktatprofiler på Driv Trening, har jeg erfart at mosjonister og supermosjonister kan ha alt fra 0,5-2,0 km/t høyere 10 km-fart enn terskelfart målt på flat mølle.

Oppsummering

Om du ikke ble klokere, så håper jeg du ble underholdt i noen minutter.

-EBD

‍