Break Even & Breaking Fattern

Tror du at du kommer tilbake på det nivået du var på?

Det er et spørsmål jeg har fått, og stilt meg selv, en del ganger de siste åra.

Løping har vært livet for meg. Som fireåring løp jeg mitt første baneløp; 60-meter på Romedal Stadion i 1999. Tid: 16,81. Som 28-åring løp jeg mitt foreløpig siste baneløp; 3000-meter i Zagreb i høsten 2023. Tid: 7:49,06. Femti ganger lenger og nesten dobbelt så fort. Snakk om fremgang! Men der tok den også slutt.

For de to siste årene har jeg ikke fått til det jeg har prøvd på. Jeg har stanga mot en vegg av fysiske begrensninger, og har jo selvfølgelig tenkt tanken: Er jeg forsynt nå?

Svaret er både ja og nei. Jeg begynner å bli mett på "satselivet". Siden det stort sett har vært preget av høye ambisjoner og fraværende resultater, så blir følelsen av å mislykkes stor. Selv jeg har en begrensning på hvor mange slike år jeg tåler.

Løsningene kunne vært flere. "Legge opp" er åpenbart det enkleste, men jeg ønsker hverken å avslutte på bunn eller å slutte å løpe. Selv om jeg er ganske mett, så har jeg plass til en dessert; en siste dans.

Break Even: Å gå i null – eller å knuse Even?

I økonomien betyr break-even å nå nullpunktet, og for meg er det:

3:37 på 1500 meter
7:49 på 3000 meter
13:56 på 5000 meter
28:38 på 10 km

Å gå i null høres kanskje nøkternt ut, men å bringe dette regnskapet tilbake i balanse er et langt lerret å bleke etter to år med fraværende kontinuitet og stor gjeld til eget potensial.

Drømmen er en siste pers – å breake Even – og realistisk sett så er det 5000-meteren som peker seg ut som en "middels lavthengende frukt". Tiden 13:56 ble satt i 2020, og tidene fra det året; 3:44 – 8:00 – 13:56 – 29:41, er en del svakere enn de øvrige persene mine.

Hovedmålet for banesesongen blir derfor å løpe 5000-metere. Klarer jeg én, to eller tre?

Briste eller bære. Det blir Break Even uansett.

Breaking Fattern

Den andre delen av prosjektet har også dobbel betydning.

Fattern ble norgesmester på maraton som 33-åring og “Ti’en hass far” har alltid vært en målestokk og motivasjon:

3:48 – 8:08 – 14:03 – 29:45 – 1:03:22 – 2:21:56

Jeg mangler de to siste.

Før sommerferien en gang blir jeg selv "Fatter", og det gir prosjektet en ekstra dimensjon.

Om pappa-effekten slår til for fullt, så ønsker jeg å løpe en rask halvmaraton eller to mens jeg fortsatt er sprek.

Det hadde så klart vært stas å kunne slutte sirkelen med en maraton, men om jeg noen gang løper den distansen, så blir det nok som mosjonist.

Den siste Break-dansen

Akkurat hva denne siste dansen innebærer og hvor lang den blir det kan jeg ikke si med sikkerhet.

Jeg vet heller ikke hvordan det faktisk vil være å bli far, men jeg gleder meg stort. Timingen føles som en gave: Å få en så god grunn til å endre retning i livet gjør det lettere å gi slipp på det som har definert meg så lenge.

Det er viktig å presisere dette ikke er det samme som å legge opp. Jeg liker ikke det begrepet. Jeg kommer aldri til å slutte å løpe så lenge beina bærer, og kanskje kan en ny retning føre til ålreite resultater med en mindre eller annen innsats.

Det jeg ser frem til er friheten ved å slippe og finregne på hver eneste faktor i hverdagen. Jeg ønsker å være en pappa med overskudd og god samvittighet.

Men først. Et ærlig forsøk på å flyge så fort som over hodet mulig.

𝐁𝐚𝐫𝐞 𝐞́𝐧 𝐩𝐞𝐫𝐬 𝐭𝐢𝐥

Kjære kroppen min, vær så snill

Kan du ikke holde ut, én pers til?

‍

Akillesen er hoven og jeg har vondt i begge knær

Men vær så snill kroppen

Ikke svikt meg her.

‍

Du skal få alt du vil om du holder ut nå

Boblebad, potetgull og vin fra Bordeaux.

‍

Du ble lovet baneøkter

Og terskelfart på under 3 blank

Men i stedet for piggsko

Ble det ellipse

– og aquajogg i en varmtvannstank.

‍

Aldri mer et vondt ord om massasje på tvers.

Om det er det som skal til, for en bitteliten pers.

‍

Jeg vet det ikke er dette du ønsket å høre

Men jeg har saumfart terminlista

Og det er bare en ting å gjøre

‍

Jeg må prøve litt til før karrieren går på grunne.

Men jeg kan ikke love at dette blir siste runde.

‍

Kjære gamle kroppen

La dette bli avsluttende vers

Det eneste jeg ber om

Er det som teller i mitt univers.

Det eneste jeg ber om

Er én siste pers.

______________

Fritt etter Stein P. Aasheims dikt, «Kjære kroppen min»

‍